Viser arkivet for stikkord traktkantareller

Ku à la lumpur

Traktkantareller kan brukes til så mangt

Når jeg er borte hjemmefra, bestiller ungene middagsretter som de ikke pleier å få fra meg, så som taco, som alle unger ser ut til å elske. Så hva gjør man da? Slår tilbake ved å gjøre det litt mer mer trad, kanskje? Vi bruker altså norske lomper og kjøttdeig — og egenplukket sopp. Kjøttdeigkvaliteten kan være litt opp og ned. Mye ned, dessverre, med tilsatt salt og vann, men den som føler for det, kan kverne selv. Ellers kan man kjøpe karbonadedeig, som i tillegg til å ha lavere fettinnhold (forsåvidt irrelevant her) gir litt større sjanse for å ende opp med rent kjøtt. Og forresten: Du vet vel at det stort sett er ku i storfekjøtt, ikke okse? Det er ikke noe galt i det. Det er bare så komisk med alle disse transekuene som poserer som okse bare fordi godtroende forbrukere får tenning av det. Nok om det.

Ta frem to panner, titankjeler e.l. og stek kjøttdeig i den ene og skivet løk i den andre (slik sparer vi tid). Vi bruker olje, siden markedsregulatoren sover på jobben. Løken stekes på ikke for sterk varme til den karamelliseres og blir søt og bløt. Når tiden nærmer seg, har du i en god porsjon traktkantareller. Når de er passe varmebehandlet, kan du tilsette kjøttdeigen fra den andre pannen/kjelen. Smak til med salt og pepper eller lag en luksusvariant med dijonsennep og fløte, som da får koke med en liten stund til passe konsistens. Det går også an å variere med forskjellig krydring og andre typer kjøttdeig eller sopp — eller for den saks skyld andre tilsetninger.

Dette rulles i lomper og serveres slik det er. Du kan eventuelt tilsette revet ost for å gjøre det mer tacoaktig (litt vellagret jarlsberg?) — eller du kan skjære av noen småbiter med kniv hvis du er like lat som meg.

Den samme greia kan serveres på en butterdeigkake istedenfor i lompe. Da må du ta platene ut av fryseren i tide og skru på ovnen. Kjevle til porsjonsstykker av butterdeig og stikk masse hull med gaffel i midtområdet der kjøttdeigblandingen skal ligge. Da hever butterdeigen seg rundt og danner en kant. Sleng eventuelt en tynn skive ost på toppen og stek på relativt sterk varme i ovnen til det er ferdig. (Kjøttdeigblandingen kan gjerne varmebehandles litt kortere i første trinn hvis du lager dette.) Dette blir en kjekk liten forrett som kan serveres med en salat med sennepsvinaigrette: Der det er noe søtt, bør det også være noe skarpt som bryter.

Klar, ferdig, kok.

Soppens dag

Kantareller

Søndag 5. september var soppens dag med arrangementer land og strand rundt i regi av de lokale sopp- og nyttevekstforeningene. Undertegnede var på sopptur med Hamars lokale soppforening Hexeringen, og turen gikk fra Balberg i Stange, ikke langt fra Store Re (som er Genos avlsstasjon for NRF).

Jeg plukket kantareller, traktkantareller og piggsopp, som alle fantes i rikelige mengder. Særlig piggsopp kan jeg knapt huske å ha sett så mye av noen gang. Vi fant til og med en stor heksering inni skogen. Dessverre hadde ganske mye av piggsopppen hatt besøk av snyltere, men det ble ikke så verst utbytte likevel. Og det var en fornøyelse å plukke kantarell, som vokste svært tett enkelte steder, så tett at man måtte stå stille, plukke og vurdere hvor man skulle sette foten etterpå — akkurat som man gjør med traktkantareller. Og det var såpass rikelig at man ikke trengte å kjempe om godsakene.

Det er interessant å se folks reaksjoner på traktkantareller. Her fikk vi hele spekteret fra erfarne folk til folk til folk som ikke var fortrolige med dem, og i siste gruppe var det folk som kastet seg glupsk over dem, og folk som ikke lot til å forstå hvilken skatt de nesten tråkket på. Vi fant også en pen gruppe slimmorkler, som vel er eneste potensielle forvekslingsart for traktkantarell (og da unge sådanne). Jeg mener altså at det ikke skal gå an å forveksle traktkantarell med slørsopp, men jeg noterer at enkelte er litt uforsiktige med hva de plukker og tar med seg.

Jeg ble ikke med tilbake på soppkontrollen og sopputstillingen etterpå, men de soppsakkyndige i klubben høstet også diverse arter for å vise frem her. Under turen delte de raust sine kunnskaper med klubbens menige, og akkurat det er en av gledene ved en slik tur. Man har jo massevis av smådetaljer som surrer baki der med tanke på identifikasjon av arter man er usikker på, og da er det flott å få dem demonstrert på konkrete eksemplarer av folk som kan det. Man kan ikke lære seg alle detaljer på én gang, men det er viktig å benytte de sjansene som byr seg.

Det må være flere her som har vært ute med sin lokale soppforening. La oss høre litt fra resten av landet. Det må være bra med sopp her og der. Noen som har funnet steinsopp?

Slimmorkler — Dette er ikke traktkantareller!