Viser arkivet for stikkord cantharelluscibarius

På sopptur

Et fromt ønske ved inngangen til skogen

Soppsesongen er i gang, om noen har betvilt det. Siden det er juli, er det primært snakk om kantarell, jf. et par innslag fra Herdis. Her kommer en skildring av en tur i området rundt Stange (Hedmark) i helgen.

Vi begynner med en svipptur innom slakterbutikken Trygve Brovold i Stange sentrum, delvis fordi det er omtrent det eneste stedet her omkring der man får tak i noenlunne anstendig bacon, og det er dessuten min favorittprodusent av blodpudding, men i vår sammenheng dreier det seg om niste i form av deilige fleskepannekaker. Selve skogsturen begynner med inntak av markjordbær. Det er betydelige mengder av forskjellig modenhetsgrad. Ser ikke ut som folk har spist noe her på en stund.

Vel inne i skogen slår vi fast at stormarimjelle er i ferd med å bli vanligste blomst, altså er det blåbærsesong. Selv om det er endel blåbærlyng i dette terrenget, er det imidlertid litt tynt med bær på dem, så det blir med noen smakebiter, og det er jo ikke det vi er her for. Tyttebærene begynner forresten så vidt å skifte farge, om det skulle være av interesse. Kompasset sjekkes. Terrenget er i utgangspunktet enkelt: En sti går fra nord til sør, men straks man går utenfor den (og det må man for å finne sopp), er det fort gjort å komme på villspor. Jeg gikk meg vill i det samme terrenget i fjor, men fant fort tilbake til folk fordi jeg var der med en stor gjeng. Men alene og i gråvær er det ingen vei utenom kompass. Det er lurt, for tre ganger i løpet av turen er det nødvendig å justere kursen etter kompasset.

Det er store mengder kobberrøde risker i skogen samt en god del slørsopp og kremler. Selv er jeg mest ute etter kantareller, men det blir med fire små, og jeg bommer på et felt der det var enorme mengder kantarell i fjor høst. Derimot er det en god del piggsopp — av varierende størrelse og modenhetsgrad. Det vil si at noen tydeligvis har stått lenge og begynner å bli mørkere enn offwhite på farge. Rent praktisk betyr det økt sjanse for at de er beitet på av utøy, og det er veldig mange av dem. Likevel blir det en hyggelig mengde — nok til et par bokser i fryseren. Til dagens middag blir det altså fire små kantareller samt noen av piggsoppene, tilberedt i en kremet saus servert til Stange-kylling (fra Stange i Vestfold, ikke Hedmark).

Fleskepannekakene inntas idet vi snur og vender tilbake, og veien hjem går via noen solide kratt med villbringebær. Der inntas desserten før det bærer tilbake til bilen og et par andre innslag i det som er en mangslungen ekspedisjon en lørdag ettermiddag i juli. Ved anledning blir det nye søk andre steder, og kanskje finner vi også steinsopp når det står august på kalenderen?