Hvit fluesopp: ny forgiftningssak

Aftenposten, som henviser til Fredrikstad Blad, rapporterer om en ny soppforgiftningssak der uerfarne plukkere har spist hvit fluesopp i den tro at det var sjampinjonger. Ut fra reportasjen er det åpenbart at de ikke har lært seg regelen om hvite skiver, og det sies at de ble inspirert til sopptur av å lese avisen.

Det er ikke hyggelig lesning, men folk trenger kanskje en påminnelse i ny og ne?

Vist 274 gonger. Følgt av 1 person.

Kommentarar

Dette skal ikke gå ann. Det er så vanvittig enkelt å skille disse to med et blikk på skivene. Det er så trist når slikt skjer. Det gir soppplukking et dårlig rykte og det er jo en katastrofe for dem det gjelder. Jeg håper virkelig det går bra med disse to.

Er man uerfaren så begynn med de sikre soppene som er lett å kjenne igjen og ikke har farlige dobbeltgjengere. Sammenlign med litteraturen og sjekk at ALLE kriteriene som er ramset opp stemmer. Min soppinteresse begynte også med en avisartikkel, da var det blekksoppen som var tema, men jeg sjekket likevell med en soppbok jeg lånte på skolebiblioteket.

Benytter samtidig anledningen til å minne om at det også finnes en sjampinjong som er giftig, nemelig Giftsjampinjongen. Den er riktignok bare observert på østlandet. Men sjekk alltid for å være sikker. Skrap litt i hatthuden eller nederst på stilken med negelen. Hvis den veldig raskt blir intenst gul, da mener jeg intenst, bør du la den være. Fargen forsvinner igjen etter ca 15 min. Andre sjampinjonger kan også bli litt gul etter en liten stund, men mye svakere og fargen blir værende. I tillegg kan man kjenne litt anislukt av vanlige sjampinjonger.

Det ser ut som dette m å plukke/feiltolke – matsopp kontra giftsopp, diverre er ein gjengangar i soppsesongen !
Korleis kan ein unngå at slike alvorlege forgiftningar og i verste fall dramatiske konsekvensar for den/dei som tar “feil sopp” ?
Alle kan jo begje seg ut i skogen for å plukke sopp, men ein kan ikkje plukke sopp på grunnlag av at “ein trur” – når ein haustar sopp, skal ein vite, ved berre ein brøkdels tvil, så let ein vere, dvs, ein kan ta soppen ein tvilar – lurer på og evt få den bekrefta/-avkrefta hjå ein soppkjennar.
Diverre så finnes feks ikkje soppkontrolørar overalt, men det er mange soppkjennara ein evt kan be om hjelp.
Men, det hjelper lite viss ein sjølv er “sikker” !
Som Sofie seier, start med dei sikre soppane, gjerne ein eller to sortar, eks.vanleg kantarell (her er ingen skumle dobbeltgjengara, ein som heiter falsk kantarell, men ikkje giftig).
Vidare, piggsopp, lett å lære, raudskrubb – grei å lære, seinhaustes – traktkantarell – gul trompetsopp osv.
Poenget, ta deg tid, bli kjent/ltrygg på ein eller to soppar, i ein startfase så er det nok, etterkvart når ein er trygg, kjem ynskje om å “kjenne” fleire sortar.
Dette m/å lære sopp kan ta tid, og den tida skal ein ta dvs. ein skal berre rett og slett bli trygg/sikker på den soppen ein haustar, gjentar: når ein haustar sopp, skal ein ikkje tru: men vite.

Hvis det ikke finnes soppkontroller på stedet du bor og du ikke kjenner noen soppkyndige mennesker å spørre, kan du jo kontakte det lokale sopp og nyttevekstlaget og høre om det er noen der som har anledning til å ta imot deg for en titt. Sjekk ut lokallaget ditt på www.soppognyttevekster.no Det er verdt et forsøk.

Annonse

Nye bilder